Foretakets historie

Svedbro Smide AB (1878 – 1940)

Svedbro Smides historie begynner på slutten av 1800-tallet med smeden Gustav Tiderman. I 1878 startet han en vannkraftdrevet smie i Svedbro, ved elven Annån som krysser veien mellom Gnarp og Bergsjö, rundt en mil fra byen Gränsfors. Han gikk konkurs allerede etter et år. Johan Sjölander overtok Svedbrosmien og drev den i tolv år. Da Johan døde rundt 1890, ble smien solgt av Johans enke, Kajsa-Stina. Kjøperen var Anders Erik Bergqvist, som senere lot Erik Bergqvist overta smien i 1924. Erik var utdannet smed og hovslager, og gift med Britta. I 1941 døde Erik, og da overtok Britta ansvaret for smien. Britta bestemte seg for å ikke gjøre det samme som hennes forgjenger, smedenken Kajsa Stina, gjorde for et halvt århundre siden. Hun beholdt smien.

Britta drev smien i seks år under navnet “Erik Bergqvist Smide Sterbhus” sammen med John Enander og smedene Rudolf Larsson. De produserte blant annet sveisede høytrykkskokere og varmtvannsberedere. Denne produksjonen opphørte under andre verdenskrig på grunn av manglende tilgang på materialer. I stedet produserte de potetgrev, tømmersakser og løftekroker.

Samarbeid med Gränsfors Bruk
(1940 – 1960)

I 1943 begynte John Enanders nevø, Per Enander på 22 år, å jobbe som lærling i Svedbro-smien hos Britta. På den tiden ble det smidd mye på bestilling for O. Erikssons Järnhandel i Bergsjö. Etter noen år giftet Per seg med den ene datteren til Britta, Elsie, og i 1947 overtok han Svedbro-smien. Smien skiftet navn til Svedbro Smidesfabrik. Per fortsatte å levere bestillingsverk til jernvarehandelen i Bergsjö, og i 1948 begynte han å produsere en tidlig variant av et brekkjern som han solgte til økseprodusenten Gränfors Bruk AB. I 1951 ble det dessuten innledet et samarbeid mellom Svedbro Smidesfabrik og Skogsdon AB, som holdt til i Stockholm. Det ble produsert en rekke ulike skogbruksverktøy for Skogsdon AB.

I 1952 tok Gränsfors Bruks eier Torgny Eriksson, kontorsjefen Axel Bäckström og selgeren Tore Vestin kontakt med Svedbro Smidesfabrik og ba dem om å utvikle en ny brekkjernmodell, hvor Gränsfors Bruk skulle levere stål. Brekkjernet fikk navnet TOVE etter selgeren Tore Vestin. Modellen var basert på en utforming som Svedbro Smide hadde produsert siden 1942. Samarbeidet mellom de to virksomhetene fungerte heller dårlig, blant annet fordi det ofte ble fritt for stål, og Gränsfors Bruk ofte betalte Svedbro Smidesfabrik for sent. I 1960 fikk Per Enander tilbud om å bli verkstedsjef på Gränfors Bruk, etter Axel Wennerström, og samtidig selge Svedbro Smidesfabrik til Gränsfors Bruk. Per avslo. I stedet bygde Per en ny smie i Gnarp med støtte fra Gnarp kommune. Der jobbet både Per og kona hans, Elsie, til de gikk av med pensjon i 1985.

Den svenske staten kjøper og selger
(1960 – 1985)

På 60-tallet ble det ikke bare produsert brekkjern og skogbruksverktøy ved Svedbro Smidesfabrik, men også skogbruksmaskiner. I 1961 ble Skogsdon AB, en virksomhet hvor forretningsideen var “å utvikle og selge alt en skogsarbeider trenger”, deleiere i Svedbro Smidesfabrik. I 1971 ble Skogsdon kjøpt opp av den svenske skogsetaten (Domänverket, nå Sveaskog), og Svedbro Smidesfabrik fikk da den svenske staten som deleier. I 1978 kjøpte Skogsdon alle aksjene i Svedbro Smidesfabrik, som da byttet navn til Svedbro Smide AB.  Samme år kjøpte Skogsdon opp og fusjonerte med konkurrenten Nordforest Skogstillbehör AB, som hadde kontor og lager i Säter. I forbindelse med dette flyttet Skogsdon hovedkontoret sitt fra Stockholm, og lageret, som siden 1960-tallet hadde ligget ved Svedbro, ble flyttet til Säter, ettersom dette var mer tilgjengelig for den svenske skogbruksindustrien.

På 1970- og 1980-tallet produserte Svedbro Smide rundt 50 ulike skogbruksverktøy, samt brekkjern og bestillingsprodukter. Salget av skogbruksredskaper gjennom Skogsdon, senere Nordforest Skogsdon, ble gradvis redusert, siden antallet aktive skogsarbeidere gikk ned etter hvert som skogbruket ble stadig mer mekanisert. Noen av de viktigste produktene i denne perioden var trefellingsredskapet Stalpen og beplantningsutstyr, blant annet et nytt planterør.

I 1982 solgte Domänverket Svedbro Smide til Gabriel Brånby. Han hadde tidligere vært adm. dir. på Skogsdon i 1977 – 1980. I 1985 kjøpte Svedbro Smide det da konkursrammede Gränsfors Bruks AB, noe som ble starten på en ny reise.

Svedbro Smide + Gränsfors Bruk
(1985 – 2005)

I 1985 kjøper Svedbro Smide foretaket Gränsfors Bruk. Svedbro Smide smidde brekkjern og skogbruksredskaper i Gnarp ved hjelp av samme teknologi som Gränsfors. De to virksomhetene ble administrativt sett føyd sammen til én enhet under navnet Gränsfors Bruks AB.

I 1988 solgte Gränsfors Bruk virksomheten rundt skogbruksredskaper til Sandviks datterselskap Eia, og Gränsfors Bruk konsentrerte seg mer om tilvirkning av økser, vedklyvere, trefellrettere, planterør og brekkjern. Litt senere ble også produksjonen av planterør solgt til det finske foretaket Lännen. I 2005 ble virksomhetene på nytt delt inn i Gränsfors Bruks Kofotssmedja i Gnarp og Gränsfors Bruks Yxsmedja i Gränsfors. Da virksomhetene ble delt, byttet dessuten Gränsfors Bruks Kofotssmedja i Gnarp navn til Gränsfors Smide i Gnarp AB.

Svedbro Smide i dag

De siste årene har det gradvis skjedd et generasjonsskifte i foretaket, hvor to av Gabriels sønner, Adam og Daniel, har overtatt.

I januar 2015 sløyfe er stengt i navnet på selskapet turen. Både unngå forveksling med søsterselskapet Gränsfors Bruks AB og samtidig knytte ann til selskapets lange historie, returnerer Gränsfors Smide i Gnarp AB til navnet den hadde da den startet i 1878; Svedbro Smide AB.

De siste årene har mange smieverksteder i Sverige blitt lagt ned. Men Svedbro Smide har klart seg bra, til tross for to alvorlige finanskriser på 2000-tallet, og til tross for den store migrasjonen av produksjonen fra Sverige til lavtlønnsland. Svedbro Smide har gradvis økt salg og selger i dag brekkjern, Stalpen og bryteverktøy i over tretti land.